Det er utrolig hvor mange kriker og kroker dette huset byr på, det er virkelig et eksemplar av "HUSET MED DET RARE I".
Daglig kan jeg gå på skattejakt og da finner jeg ikke bare ting, men også mennesker jeg aldri i mitt liv har sett før.
Det er jo så stort her at jeg nesten må kalle det et KUNSTSENTER, (når jeg tenker meg om er det jo det).
Tekstiler som henger fra taket, modelltegninger spent oppetter veggene, grafikk lagt utover gulvet i lange koridorer og metallskulpturer som ligger langs veggen nederst i trappa, hvor alle veggene er malt tyrkisblå (som i havet på hawai) og jeg synes det er en helt fantastisk farge.
Det er så spennende, og i går gikk alle studentene på grafikken ivrik løs på plater som etset så boblene svømte opp til overflaten. Det var skikkelig morro å se på, men trodde plutselig jeg hadde etset hull på neglen, heldigvis viste det seg å bare være vann.
